Periode 3 i praksis

Tredje periode hos gullsmeden har vært veldig lærerik.
Nå som gullsmeden har fått et verksted er det blitt mye bedre plass.
Bedriften jeg jobber i heter "Skaperiet" og ligger i bryggerikjelleren i Hønefoss.

Jeg har også lært utrolig mye nytt som jeg kan få bruk for senere.

Jeg er utrolig glad for at jeg har fått denne sjansen til å jobbe med noe jeg virkelig brenner for.

I tredje periode har jeg har fått loddet gull og laget diverse armbånd.

Utifra lærerplanmålene fra vg.3 i gullsmedfaget har jeg jobbet med å sage, file og lodde.
Jeg skal vise noe av det mest spennende jeg har gjort denne perioden.

Lodding av gullring:

For første gang har jeg fått loddet en gull ring. 

Jeg har fått i oppdrag å minke størrelsen av ringen til min bestemor.

Jeg startet med å sage ut en bit av ring skinna etter hvor stor den skulle være. 

For at ikke stenen i ringen skal sprekke må man bruke leire som tåler sterk varme.

Jeg dekk ringen godt inn med leire for å være sikker på at ikke stenen skulle sprekker.

For at slagloddet skal renne i riktig retning bruker man flussmiddel og pensler på der man skal lodde.
Når slagloddet skal smelte må man varme hele ringen først og samtidig fokusere på å varme mest hvor slagloddet skal smelte.



Etter jeg hadde loddet ringen puttet jeg den i beiseapparatet/koken.
Før jeg polerte ringen filte jeg bort urenheter.

Beisapparatet/koken: Etter loddingen blir ofte arbeidsstykket misfarget. For å fjerne dette og restene etter flussmiddelet bruker man et beiseapparat også kalt koken. Etter at sølvet har ligget i koken, får det ett tynt, matthvit hinne som kalles kokhud. Dennekan fjernes ved kratsing.

Jeg ble veldig fornøyd med resultatet etter jeg hadde vasket og polert ringen.
Denne erfaringen er god å ha med seg videre.

Ferskvannsperle-armbånd: 

I tredje periode har jeg også lært å lage perlearmbånd.  

Jeg lagde to forskjellige armbånd av ferskvannsperler.

For å lage perlearmbåndet brukte jeg sterk tråd og en sikkerhetsnål.

For å knyte fast perlene brukte jeg en sikkerhetsnålen for å gjøre det enklere å stramme perlene inntil hverandre.
En normal lengde på armbånd for damer er 19 cm, man kan ta utgangspunktet i dette hvis man ikke vet hvor langt armbåndet skal være.

Etter å ha knyttet ferdig begge armbåndene limte jeg på en avslutningshylse og hang på øsken og lås.

For å gjøre armbåndene mer personlig stemplet jeg inn initialene på en rund sølv plate.

Deretter tok jeg og kratset og oksiderte sølvplatene for å få en finere finish.

Kratsing: Til kratsing bruker vi en børste av messing eller mykt stål. Overflaten får et mykt og et litt matt utseende.
Oksidering: Oksidering er flytende væske man pensler på og gjør at detaljer på smykker blir mer synlige.

Jeg er veldig fornøyd med sluttresultatet siden dette var min første gang jeg hadde laget et perlearmbånd.

Dronningkjede:

I bursdagsgave til min bestemor har jeg valgt å lage et dronningkjede armbånd.
Dette er en gammel teknikk vikingene brukte i vikingtiden.

For å lage et dronningkjede trenger man en haug med øsken.

Jeg tok sølvtråd på for eksempel en strikkepinne og tvinnet sølvtråden rundt.

Etter jeg var ferdig med å tvinne sølvtråden saget jeg ut øsken.

Når man lager et dronningkjede fletter man på en måte øsken sammen i hverandre. 

Når man først har lært seg det er det ganske enkelt.

(Det er ikke så enkelt å forklare teknikken og jeg har dessverre ingen illustrasjoner).

Etter mye arbeid ble jeg ferdig med armbåndet.

 Jeg er veldig fornøyd med resultatet og bestemor elsket det.